Kloden vår er i ferd med å få for mye. Men er det Big Oil som har skylden, eller er det meg og deg som bruker oljen som må ta ansvaret?

Jeg var på Aftenpostens klimakonferanse for en tid tilbake. Etter det har jeg tenkt mye. Jeg sitter igjen med et bredt spekter av følelser. Jeg ble skremt av det økende havnivået, jeg ble begeistret over de vakre natur- og dyrebildene som ble vist, forferdet over de som ikke var så vakre. Jeg ble ivrig av debattene, og jeg ble fascinert av tiltakene som ble lagt frem. Enkelt sagt, jeg ble engasjert.  

Men aller mest ble jeg sint. Jeg ble sint på alle de måtene vi har ødelagt verden, på hvordan vi har latt verden gå til helvete. Det tror jeg mange i salen var også. I det ene innslaget påpeker taleren at han står og forteller at vi må ta vare på #klodenvår til et allerede engasjert publikum, he is preaching to the choir.  Dette var svært tydelig i debatten mellom WWF og Statoil, der det ikke var tvil om hvem publikum legger skylden på.  

Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffa
Og da blir jeg enda mer sint, sint på publikum. Fordi det nytter ikke å finne den største synderen, legge skylden på dem, og så tro at problemet blir løst. For det er kun 3% av utslippene som kommer fra olje og gassproduksjon. De resterende 97% kommer fra forbrenning, når vi kjører bil, når vi forventer at alle butikker skal ha et stort utvalgt av frukt og grønt, når vi vil ha minst en sydentur i året.  

Også blir jeg lei meg, for det er jo ikke tvil om at dette er ille. Jeg elsker jo naturen, hvordan kan vi ha gjort dette mot den?!?! Aller mest blir jeg lei meg fordi jeg trodde vi hadde kommet lengre enn dette. Jeg sitter med følelsen av at de fleste vet at vi er i deep shit og at vi må forandre oss. Når regjeringer verden rundt har vedtatt en klimaavtale må vi jo ha kommet ganske langt. Så hvorfor er mesteparten av innslagene om hvor ille ting er og hvor ille ting kommer til å bli hvis vi ikke gjør noe? 

Jeg fant, jeg fant
Vi kommer ingen vei hvis ikke finner noen løsninger som kan føre til faktiske endringer. Vi er i gang med å erstatte fossilt drivstoff, elbiler for allemannseie og kanskje hydrogen for langtransport. Norge får mesteparten av elektrisiteten fra vannkraft, men det er det svært få andre land som kan gjøre. Vind og solkraft er flotte alternativ, men det trengs noe som kan levere strøm like jevnt som det vannkraft kan. Vi må slutte å prate om hvor ille det er, og begynne å fokusere på hva vi kan gjøre med det.  

Vi trenger flere som kan være som Askeladden, som ikke bare finner ting, men som også klarer å bruke de. For å kunne nå klimamålene må vi alle endre oss. Vi må alle dra en del av lasset. Det gjelder enkeltpersoner like mye som det de store bransjene. Så finn ut hvordan DU kan bidra og gjør noe med det. Gå dumpster diving, kildersorter, selg bilen som går på bensin, slutt å bruk sminke, mink plastforbruket ditt, bruk kortere tid i dusjen. Finn det og stick with it! For hvis alle gjør noe lite, så blir det stort.