Mange ganger har jeg fått spørsmålet om hvorfor jeg valgte å bli ingeniør. Det er flere grunner til at jeg valgte å bli nettopp ingeniør, men enda flere grunner til at jeg valgte petroleum.   

Da jeg gikk på videregående skole hørte jeg at noen sine foreldre var ingeniør, så jeg spurte dem om hva det innebar å være ingeniør. Det var det ingen som visste. Men for meg hørtes det mega kult ut. Dermed spurte jeg en familievenn som også var ingeniør om hva han syntes.  
”Synes du at jeg skal bli arkitekt eller ingeniør?”.  
Ingen vil tro hans svar.  Han svarte: ”Siden du er jente, bør du bli arkitekt. Jenter passer ikke til å bli ingeniører.”   

I det øyeblikket bestemte jeg meg for bli… arkitekt. NEI! Jeg skulle bli ingeniør og bevise at jeg som jente kan bli akkurat det jeg vil! Ingen skal fortelle meg hva jeg skal bli basert på kjønn. For det å bli ingeniør eller sykepleier handler ikke om kjønn, men vilje! Jeg smakte på ordet ingeniør og det var så deilig å si det. ”Hei, jeg er jente og ingeniør ;)”   

På videregående skole var jeg aldri superflink i noen fag. Jeg var ingen nerd og hadde tre jobber ved siden av skolen. Det var ikke suuuupergøy med verken kjemi eller fysikk. Jeg var derimot kjempeinteressert i økonomi og likte matte når jeg fikk til oppgaver. Jeg kan faktisk si at jeg slet med både matte og fysikk og var usikker på om jeg i det hele tatt sto. Det eneste jeg ville var bare å få noen lunde gode karakterer og klare å komme inne på ingeniørstudiet.   

Da jeg skulle velge utdanning hadde jeg bestemt meg for å aldri jobbe med matte eller fysikk. Gjett hvilke fag jeg hadde første semesteret på universitet? Nettopp matte og fysikk! Men jeg holdt ut. Jeg holdt ikke ut fordi det var veldig gøy, for studiene har aldri vært en dans på roser. Jeg har grått så mye på både videregående og universitet fordi fagene har vært veldig vanskelige og jeg bare ville begrave meg og forsvinne. Jeg holdt ut fordi jeg hadde et mål og fordi dette var mitt valg. Jeg valgte å bli ingeniør for å bevise at jenter er mer enn bare til pynt og skulle stå i det til enden!    

Vær gang det ble for vanskelig å sitte på skolebenken kastet jeg fra meg alle bøker og notater, begravde hodet i puta og skrek av full hals. Så kom jeg på at jeg hadde valgt dette selv og minte meg selv på hvorfor jeg hadde valgt det. Med tårer i øynene og håret til alle kanter plukket jeg opp bøkene og begynte å lese igjen. Jeg stilte meg disse spørsmålene:  
- Hvorfor valgte jeg å bli ingeniør?  
- Var det for å tjene mye penger? Ja.  
- Var det for å hjelpe andre? Ja.  
- Liker jeg det? JA!  
- Vil jeg fortsette? Absolutt!