Nå er det snart kvinnedagen, og et kjapt tilbakeblikk viser jo at Norge virkelig har kommet veldig langt med likestilling. Men samtidig mener jeg det ikke burde vært nødvendig å kjempe for kvinners rettigheter. Det er noe som skulle vært der på lik linje med menneskerettighetene. Det er så mye som kunne blitt tatt opp når det gjelder kvinner og hvordan samfunnet mener vi kan øke andelen kvinner i bedrifter og utdanning. Noen eksempler er kjønnspoeng ved høyere utdanning og kjønnskvotering i styrer. Men det jeg ønsker å sette fokus på er andelen kvinner på møter og konferanser i min egen og andre nærliggende bransjer. 

Vi fem ble ansatt i dennyeoljen.no i regi av Norsk olje og gass 1. August 2016. Vi har altså jobbet med prosjektet i syv måneder, men har på denne korte tiden lært så mye at hodene våre til tider kortslutter. Vi har vært på en mengde ulike arrangementer, konferanser og møter. Dette har vi gjort for å få en bredere og bedre forståelse for næringslivet i Norge, og de store sammenhengene knyttet til klima, velferd, teknologi og energi. På disse møtestedene har jeg ofte lagt merke til at det er altfor få kvinner.    

Jeg begynte på petroleumsteknologi på universitetet i Stavanger i 2012. Det første året hadde vi blant annet matte og fysikk med andre ingeniørlinjer som maskin, bygg og kjemi. Salene var alltid overfylte og det var ca 50% jenter og 50% gutter. I løpet av de fire årene jeg har studert ved UiS har jeg aldri ved noe tidspunkt følt at studiet mitt er kjønnsdelt. Derimot når jeg har vært på bedriftsbesøk, arrangementer om teknologi og realfag og konferanser i forbindelse med ingeniørnæringer så ser jeg altfor få kvinner.    

Jeg begynner å lure på hvor alle kvinnene er og om det er en terskel å dra på slike konferanser og arrangementer. Jeg er ganske sikker på at arrangører av konferanser er svært opptatt av mangfold og en god blanding av kvinner og menn, så hvorfor kommer dere ikke? Er det ikke interessant nok? Har dere ikke tid? Hva prioriteres i slike sammenhenger? Jeg vil gjerne finne ut av dette mysteriet.   

Som en avslutning vil jeg dele min 2 år gamle status på Facebook:   

Mitt syn på kvinnerettigheter er at ingen skal forvente at jeg skal oppholde meg på kjøkkenet med vaskeklut i den ene hånda og ause i den andre. Vugge et barn med det ene beinet og prøve å holde meg på jorda med det andre beinet. La oss i dag verdsette og feire det positive og det som er oppnådd. Gratulerer med dagen, alle kvinner!   

Jeg står fortsatt for det jeg skrev, men vil i dag legge til at det ikke er så viktig hva andre forventer av oss kvinner. Det viktigste er at vi trives med den utdanningen vi har valgt og den jobben vi kommer til å få. Så skal vi kicke ass med høyhælte sko, leppestift og krøller (det skal i hvert fall jeg!).