Gass sies å være en del av Europas klimaløsning. I tillegg selger Norge mer gass enn olje. Mange lurer derfor på hvorfor man ikke bare produserer gassen og lar oljen ligge, hvis man virkelig mener alvor med klimaansvaret i olje- og gassbransjen. Jeg vil prøve å belyse hvorfor.   

Hvordan finner vi olje og gass
Første steget for å finne hydrokarboner er å gjennomføre seismiske undersøkelser. Et skip med ulike instrumenter vil sende lydbølger ned mot bakken under vannet og motta lydbølgene i ulike frekvenser. Dette vil gjøre at vi kan se grensene på de ulike bergartslagene (formasjonslagene). Grunnen til det er at lyd beveger seg ved ulik hastighet avhengig av bergartenes tetthet. Bare tenk på måten lyd høres annerledes ut under vann fra over vann.

Tiden det tar for de ulike bølgene å nå målerne, og frekvensen bølgene har, blir så kalkulert i en datamaskin og den lager et seismisk bilde. Hvis dere husker teppeveven som man lagde på barneskolen, kan et seismisk bilde minne om et slikt teppe der de ulike fargene er ulike typer lag av stein. Dette bildet kan geologer, geofysikere og reservoaringeniører sette seg ned med sammen, og lese av for å se etter hint om hvor det kan finnes hydrokarboner. Det gjøres det grundige undersøkelser for å estimere et så nøyaktig olje/gass-volumanslag som mulig basert på fellegeometri og forventede egenskaper fra reservoaret. Det er viktig å vite hvor mye volum en kan forvente, for viss det er for lite, vil det ikke være kommersielt og det vil være lite/ingen penger å hente. I verste fall vil det være et tapsprosjekt. Utsalgsprisen på gass er mye lavere enn for olje og derfor trenger man et mye større volum av gass, enn man hadde trengt av olje for at det skal være lønnsomt å produsere.   

Man er aldri helt sikker...  
Selv om alle de geologiske elementene som kreves er på plass, og det har vært funn i området tidligere, vil det alltid være usikkerheter knyttet til hvorvidt det finnes hydrokarboner der. Man er aldri helt sikker før man har boret en letebrønn. I denne testbrønnen blir reservoaret testet for væsketype, og hvor enkelt eller vanskelig det blir å faktisk få oljen/gassen opp til overflaten. Når brønnen er ferdig har man et mye mer oversiktlig bilde av hvordan reservoaret ser ut og vil oppføre seg under produksjon. I tillegg vil volumanslaget sannsynligvis være mye mer nøyaktig.    

Det er mer enn størrelsen som teller
Kildebergarter, oftest skifere, har høyt innhold av organisk materiale, og når disse blir begravd dypt og utsatt for høyt trykk og temperatur, generer de olje og gass som går ut av skiferen og over til reservoarbergarten. Reservoarbergarten er porøs og kan sammenlignes med en svamp. I nesten alle tilfeller vil reservoaret inneholde både olje og gass, men disse vil være tilstede i ulike mengder. Det vil variere ut fra tiden og temperaturen kildebergarten har blitt begravd med. For at det skal produseres olje, må kildebergarten hatt en temperatur mellom 90 og 140 grader celcius i flere millioner år. For gass derimot blir det generert hele tiden, men er mest effektiv på en temperatur over 140 grader celcius.    

Dette kan sammenlignes med når man lager en kake. I kakeoppskriften så står det at du må ha visse ingrediensene, som mel, sukker, vann osv. Det er disse ingrediensene som er de organiske materialene i kildebergarten. Videre står det at du legge det i ovnen i 30 min med 160 grader celsius og da for du den perfekte kaken. Slik er det også i prosessen for å lage olje og gass, men med forskjellige temperaturer for hver enkelt av de to.

På mange felt må man utvinne olje før gass, for da kan gassen utvide seg og dermed opprettholde trykket i reservoaret. Dette gjør at vi kan produsere oljen i en viss hastighet uten å pumpe inn væske eller gass for å opprettholde trykket. Troll er et eksempel på et slikt felt, det utvinnbare oljelaget må produseres før gassen, ellers vil den ikke være mulig å få ut når trykket fra gassen er borte. Hvis reservoaret inneholder både olje og gass kan en utbyggingsløsning bli mer komplisert og kostbar enn hvis reservoaret kun inneholder olje eller gass. 

CO2 utslipp fra Gass vs olje/kull
Under forbrenning har gass 20 prosent lavere utslipp enn olje og oljeprodukter, og 50 prosent mindre utslipp enn kull. I tillegg gir olje, og spesielt kull, betydelig mengder lokale forurensinger, med stoffer som NOx, CO, svovel og sotpartikler. Utslippet av disse stoffene er tilnærmet null ved forbrenning av gass. Gass har større utvinningsgrad enn olje og er derfor billigere å produsere. Derfor er gass en viktig energikilde for å redusere klimautslippene.   

Gass er også mye mer effektiv en andre fossile energikilder. I produksjonen av elektrisitet blir 90% av energien i gass omgjort. For olje og kull blir mellom 30 og 50% av energien omgjort. Det vil si at vi må bruke større mengder olje og kull for å få samme mengde elektrisitet, og dette vil føre til enda større utslipp av CO2.    

Penger fremfor alt?
Selvfølgelig er kostnad en viktig faktor når en vurderer å bygge ut et felt. Per i dag er olje mer lønnsomt for oljeselskapene å produsere enn gass. Det kan koste 500 millioner kroner å bore en testbrønn, og en utbygging, selv for et lite gassfunn, vil være en milliardinvestering. Alle er interessert i å få mest mulig ut av pengene de investerer og derfor vil for eksempel mange gassfunn være lite interessante dersom de ikke ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende infrastruktur, og selskapene vil velge å styre unna dersom de ikke forventer å finne olje.

Det å produsere olje og gass er en komplisert prosess, som er avhengig av faktorer som omstendigheter og kostnad.

Det å bare produsere gass har store teknologiske og økonomiske utfordringer, selv om det er det mest miljøvennlige,