Stavanger, Norges oljehovedstad, har blitt hardt rammet av oljenedturen. Arbeidsledigheten har steget med 34% siden i fjor, studentene er fortvilet, boligmarkedet er kraftig svekket. Til og med  familievolden har steget med 21 %, ifølge Aftenposten

Som Stavanger-gutt og student ved UiS har jeg sett både oppturen og nedturen på nært hold. Etter finanskrisen i 2008 steg oljeprisen fra 40 dollar til over 100 dollar fatet. Dette skapte behov for tusenvis av arbeidsplasser og fikk selskapene til å hente folk rett fra gata og inn i jobb. Man plukket nesten opp haikere for å få tak i nok folk.

  
Gull og grønne tall
Det var en tid da alle investeringer ga grønne tall i regnskapet. Da jeg søkte på finn.no i 2011 var det lyst ut over 1600 ingeniørstillinger innen olje-og gassbransjen. Selskapene var på universitet nesten hver uke med brus og pizza for lokke folk inn. Media og politikerne sa at Norge kommer til å trenge flere tusener ingeniører framover inne olje og gass, og at det var et sikkert yrke for framtiden. Min rådgiver fra VGS sa: “Du kommer til å få jobb før du er ferdig med bachelorgraden din”. Og det var jo sant, da. 

Er bransjen død?
Når jeg i dag, fem år etter, leser avisene, ser på TV og hører på politikere så erklærer de bransjens tid omme. For to uker siden var det Karrieredagen på universitet i Stavanger. Det var få studenter, færre bedrifter og nesten ingen jobbmuligheter. Jeg fikk høre av noen tidligere medstudenter at de ikke forstod hvorfor selskapene kom, de hadde ikke noe å tilby. De svarer med at vi skal følge med på deres hjemmeside. “Bedriftene burde i det minste sende en teknisk ansvarlig eller en ingeniør som studentene kan stille spørsmål til og faktisk få noe ut av dagen”, sa en av mine tidligere studiekamerater.  

Selvtilliten stuper
De mange arbeidsledige som nå ligger på sofaen, hadde en spennende jobb å gå til. Jobber med mange utfordringer og gode lange dager. Nå viser tall fra krisesenterne at de har blitt sinte og voldelige. Dette er tragisk. Selvtilliten stuper. Menn som føler seg deprimerte og verdiløse når man kommer fra en hverdag med flere spennende oppgaver og prosjekter- til tomme dager der man ser på gresset gror. Flere jeg har snakket med som har mistet jobben vil heller jobbe gratis, enn å bli hjemme og kjenne på tomheten. 

Hva har skjedd siden da?
Det sies at alle saker har to sider. Alt er ikke bekmørkt, på folkemøte i Stavanger forrige uke snakket jeg med redaktøren i Rogalands Avis. Han kunne fortelle meg hvordan gründermiljøet i Stavanger-regionen vokst i det siste. Flere nye selskaper innen nye næringer har startet opp. Nedturen i oljeprisen har ført til at folk har blitt mer forsiktige med pengesekken. Stavanger befolkningen har nærmet seg gjennomsnittet, og boligmarkedet har åpnet seg for flere med ”normal”-inntekt. Bedrifter utenfor olje- og gassindustrien kan velge og vrake blant høykompetente ingeniører med mye erfaring. 


Vi har sett at de kraftige svingningene er skadelige
Hvordan kan vi jobbe for at Stavanger er forberedt på en ny boom? Hvordan kan vi skape balanse i arbeidsmarkedet? Kan olje- og gassbransjen gjør noe for å hindre de store svingningene i markedet? Hva kan vi gjøre for de nyutdannede studentene som nå står overfor en bransje med færre jobbmuligheter enn før? Jeg trenger deres hjelp til å forstå og starte en debatt om hvordan vi kan hindre at vi går i samme “felle”.

Mine Stavanger-venner: Hvis dere fikk gitt ett råd til en olje-topp, for å ikke la seg rive med av neste opptur, hva ville du ha sagt?