Jeg kildesorterer…av og til. Jeg har de blå og grønne posene, de ligger sammen med søppelspannene mine under vasken. Og rullene er nesten like store som den dagen jeg hentet de. Greia er at jeg bor alene, og da tar det evigheter å fylle opp det som føles som tusen ulike kildesorteringsposer. Og da er det enklere å heller kaste en restavfallspose i uka. 

Dette er kanskje ikke noe jeg er alene om. Kanskje det går på at man ikke har tid, plass eller kanskje rett og slett ikke gidder. For det er ingen vits allikevel. Det er iallfall det inntrykket jeg får fra avisartikler, at det ikke er noe poeng å kildesortere. Fordi den innsparingen vi får på utslipp og gjenbruk av ressurser visstnok er ikke så stor. I tillegg så er teknologien vi har på forbrenning av avfall blitt så bra at utslippet er mye mindre enn før. Så kan vi bare slutte å sortere og brenne hele dritten? 

Du!! Skjerpings!!
Hadde ikke det gjort hverdagen til mange mennesker sååå mye enklere? Den som tenker sånn fortjener du en klaps i bakhodet. I dag overforbruker vi ressursene vi har. Den måten vi lever på nå er ikke forsvarlig, og på et tidspunkt kommer vi til å måtte gjenvinne fordi vi er tomme for ressurser. Er det ikke å fornuftig å begynne med det så tidlig som mulig, slik at når det blir nødvendig så har vi allerede en god rutine på det? 

For alle typer materiale vi gjenvinner er det noe å spare, både på CO2 utslipp og på ressursmengde som vi forbruker. Bare gå inn på sortere.no for å finne de nøyaktige tallene, så kanskje du blir overrasket. Det hovedargumentet jeg leser mest om er at vi ikke tjener noe på det, at det koster samfunnet mer å gjenvinne enn det hadde gjort hvis vi forbrant avfallet. Men skal det virkelig være hensikten? At samfunnet vårt skal tjene på å leve bærekraftig?  

Vær litt kritisk a’
Så må jeg ta tak i et av argumentene, fordi det frustrerer meg noe grenseløst. Plast produseres fra olje, og hvis vi gjenvant alt norsk plastavfall, vil det tilsvare rundt 0,3 prosent av det norske oljeuttaket. Men siden vi ikke er så flinke til å gjenvinne er innsparingen på bare 0,04 prosent. Jeg mener at dette argumentet er litt blåst fordi det er ikke et godt sammenligningsgrunnlag. For det første, Norge produserer mye mer olje enn vi forbruker selv. For det andre, olje omdannes til drivstoff og andre produkter. Mitt poeng er at hvis du skal se på hvor mye du sparer for et enkelt produkt må du først se på hvor mye du bruker på det produktet. 

For hver kilo plast som gjenvinnes spares to kilo olje, og vi lå på 37 000 tonn plastavfall i 2015. Det vil si at vi kunne ha spart 74 000 tonn olje. Men siden vi ikke er så flinke til å gjenvinne plast, har vi bare spart litt under 10 000 tonn. Det vil si at vi bare sparer rundt 13 prosent av det vi kunne ha gjort. Som fortsatt er et alt for lavt tall, men er en litt mer fornuftig sammenligning enn den over. 

Det er faktisk viktig
Vi må slutte å bagatellisere det arbeidet vi gjør med kildesortering, fordi det er faktisk et viktig tiltak. Både som et klimatiltak, og fordi det lærer oss selv litt om forbruket vårt. Samfunnet er i stor grad et bruk og kast samfunn som tærer kraftig på naturressursene våre. Hvis kildesortering fører til at jeg får et litt mer bevisst forhold til det jeg forbruker, både av mat og plast, og derfor prøver å begrense meg litt, så er det verdt den ekstra tiden jeg kommer til å bruke på det. Det gjelder alle. Kildesortering er noe DU kan gjøre for å begrense effekten vi har på kloden vår, det er en av de tingene du kan gjøre hver dag for å ta vare på verden. Det er ca 32 prosent av plasten som forsvinner ut i miljøet, dette kan kildesortering hjelpe mot. Så hvis du har vært som meg, og ikke har vært såå gira på kildesortering, da skjerper vi oss sammen og begynner å bruke de blå og grønne posene i dag.