I Halden finner man Norges første og største atomreaktor, og i går fikk Eyolf, Katrine og jeg muligheten til å ta en nærmere titt.  

Atom-hvaforno? I Norge?! Stemmer det. I Halden, trygt plassert mellom bilær og båtær som tutær og bråkær, finner man Norges største atomreaktor. Totalt har vi faktisk to atomreaktorer i Norge, og den andre ligger 20 minutter med bil utenfor hovedstaden, på Kjeller i Oslo. Dette hadde du kanskje ikke hørt om før? Men før du pakker koffertene og rømmer over grensa til Sverige (som for øvrig også har kjernekraft) i frykt for at hele Østlandet skal bli radioaktivt, kan jeg betrygge deg med at dette er helt trygt. Så trygt at jeg i går fysisk sto på toppen av reaktoren, og jeg er hverken selvlysende eller nedsmeltet i dag. Reaktoren i Halden ble faktisk bygget så tidlig som i 1948, og siden da har den vært i kontinuerlig drift frem til i dag. Det betyr at vi har hatt atomkraft i Norge i snart 70 år!  

Feel the powah of the nuclear side

Så hva gjør et atomkraftverk? Jo, det produserer strøm. Norges to atomkraftverk er derimot bygget hovedsakelig for forskning, og er relativt små (25 MWh). Et nytt atomkraftverk i full skala (2000 MWh) vil derimot kunne gi strøm til å forsyne nesten hele den norske befolkningen i ca 30 år! Altså lys og varme i alle norsk hjem med bare ett kraftverk! Det sier litt om kraften i et slikt anlegg.  

Men atomkraftverk leverer ikke bare enorme mengder energi, de gjør det også på en veldig ren måte. I hvert fall om man ser det i forhold til klimagassutslipp, altså CO2 og andre gasser som bidrar til å varme opp atmosfæren. 

Ulykken du ikke glemmer

Høres ryddig ut det, gjør det ikke? Så hvorfor bygger ikke hele verden hundrevis av atomkraftverk? Jo, det finnes også ulemper med kjernekraft, og disse får ofte veldig mye mer oppmerksomhet enn fordelene. Først og fremst, atomkraftverk inneholder enorme mengder energi, og hvis man ikke klarer å kontrollere denne energien, kan det få katastrofale følger. Den mest kjente atomkraftulykken er uten tvil Tsjernobylulykken i 1986, der en reaktor eksploderte og drepte totalt 9000 mennesker. Området rundt Tsjernobyl er fortsatt ubeboelig den dag i dag. Selv om dette skjedde for over 30 år siden, sitter det fortsatt friskt i minnet hos mange.  

Ja takk, bare ikke i min hage

Produksjon av energi fra kjernekraft har også en kjedelig bieffekt ved at det produserer radioaktivt avfall, altså avfall som sender ut helseskadelig stråling. Dette er det mange som har hørt om, men hvor mye er det egentlig snakk om? Fra et full skala anlegg, altså av den typen som kan gi hele Norge energi, vil det totale avfallet fylle ca. en tre-roms leilighet (12.000 tonn radioaktivt avfall med høy tetthet). Altså, energi til hele Norge med avfall som fyller en tre-roms leilighet, hva er problemet?! Jo, begrepet «not in my backyard» beskriver det godt. Selv om det finnes trygge måter å lagre dette avfallet på er det ingen som egentlig vil ha det «i sin bakgård».  

Nye tider, nye muligheter?

Kanskje er det på tide at verden, og ikke minst nordmenn begynner å se atomkraft i et litt annet lys? Verdens ledere leter desperat etter klimanøytrale energikilder, og et av de viktigste forutsetningene for dette er å begrense utslippene av CO2. Det har skjedd store teknologiske fremskritt innenfor kjernekraft, og disse bidrar blant annet til å kraftig redusere risikoen for eksplosjoner og nedsmelting, i tillegg til å redusere mengden radioaktivt avfall. Finland er blant annet i gang med å bygge verdens mest moderne anlegg for lagring av avfall, kanskje er det på tide at Norge følger etter?

Eller som Imagine Dragons sier det så fint i sin låt "Radioactive":  

Welcome to the new age, to the new age.