Når jeg møter nye mennesker på min reise rundt om i Norge, skjønner jeg at ting kan se annerledes ut utenfor Stavanger-bobla.

Som petroleumsstudent i Stavanger har jeg bare hatt negative tanker assosiert med nedgangen i oljeprisen. Det eneste jeg tenker på er meg selv, og en sikker framtid med en fast jobb innenfor det jeg er utdannet som. Men av og til må man se lengre enn sin egen nesetipp. Jeg har innsett at det er ikke bare oss studenter eller oljeingeniører som blir påvirket av svingninger i denne bransjen. Være seg positivt eller negativt. 

Mange sliter
Jeg kjenner mange dyktige bygg- og maskiningeniører som ikke har fått jobb ennå, fordi de vil inn i oljebransjen. Kanskje det har blitt status å jobbe i oljebransjen. Eller er det bare denne bransjen ingeniører kan jobbe i? Tar oljeindustrien for mye plass?

Jeg kjenner til og med personlige trenere som har fått sparken. De har fått sparken fordi bransjen har kuttet utgiftene så kraftig, at de har avsluttet alle kontrakter med treningssentrene. Nedgangen i oljeprisen har altså så store ringvirkninger at den går utover mange flere enn bare ingeniører og studenter. Det er så lett å kun se seg selv og ens egen lille boble. 

Det går bedre for andre
På flyet hjem fra Trondheim satt jeg ved siden av en mann som jobbet på meieriet i Trondheim. Jeg nyttet sjansen til å spør hvordan han og hans bransje opplevde nedgangen i oljeprisen.

- Veldig bra! svarer han. 
- Hæ? sier jeg. 

Han mente det var positivt fordi de nå lettere fikk tak i arbeidskraft. Det var betydelig mindre konkurranse om de dyktigste folkene, og mindre konkurranse om lønn. Et perspektiv jeg i Stavangerbobla ikke har reflektert over. 

Ballongen som sprakk
Jeg tror at denne nedgangen har vært en vekker for denne bransjen. Se for deg en ballong bli blåst opp med penger. Ballongen blir større og større, den vokser med mengden penger. Men en eller annen gang tar disse pengene slutt eller ballongen blir for stor. Og POFF - så sprekker den. Det er akkurat det som har skjedd nå. Denne bransjen var basert på penger. Den var basert på en oljepris på over 100 dollar per fat. Her mener jeg at bransjen mistetfotfeste. Alt gikk bare så bra, som en dans på roser. Prisene steg til himmels, samtidig økte kostnadene, fordi man antok at bransjen hadde utømmelig mengde penger. 

En ny ballong
Nå som ballongen har sprukket er man nødt til å rydde opp etter sølet og etterhvert begynne å blåse opp en ny ballong. Denne gangen er man nødt til kutte kostnader. Kutte de til margen. Når man nå skal begynne å blåse ballongen igjen bør den fylles opp med de tre K-er: kunnskap, kompetanse og kvalitet. Den bør og inneholde en klype klima, litt hydrogen og mer gass.

For oss i #DenNyeOljen handler det om å fylle K-ene med innhold. Men vi trenger innspill fra deg for å få det til. Jeg håper derfor at du kommenterer under her.