”Verden og Europa trenger all den oljen og gassen Norge kan produsere. Norge er i toppen på lave utslipp ved produksjon av olje og gass. IEA sier at 30% av energibehovet kommer til å bli dekket av fossile energikilder i 2050!”, sier industrien og representantene i kor på hverandre under Arendalsuka og på ONS.  

Men hva om.. Hva om estimatene til oljenæringen ikke kommer til å treffe? Hva om teknologien på forbrukssiden endrer seg så mye at man ikke trenger fossile energikilder, men heller batterier, hydrogentanker, solcelletak eller lignende i biler, leiligheter og båter? Hva om analysene bygger på oljebransjens egen forventning til utvikling av alternative energikilder fordi de selv har stått for mye av utviklingen de siste årene? 

I dag leverer fornybar energi 2,7% av energibehovet. Er dette et behaglig tall for olje- og gassindustrien å lene argumentasjonen sin på? Jobbes det hardt nok for at tallet skal bli høyere? Hva om det indirekte er oljeselskapene selv står for at utviklingen av energiproduksjonen fra fornybare kilder kun er 2,7% og ikke 10% eller 20%? Eller til og med 50%?  

Verden trenger stabile, forutsigbare energiforsyninger.
Enkelte dager blåser det ikke over store deler av Europa. Enkelte dager regner det mange steder og enkelte dager er det både vindstille og overskyet over store areal. Hva gjør vi da med vindmøllene og solcellepanelene? Hva gjør vi hvis det skjer under Premier Leauge eller når Magnus Carlsen skal spille et parti mot Vishy Anand?    

Pest eller kolera
I dag kommer den forutsigbare energien vår fra fossile kilder eller atomkraftverk. Begge med sine store mengder skadelige utslipp under produksjon. Vi må altså velge mellom pest eller kolera når det kommer til klima og energiforsyning. Energi må vi jo ha. Spørsmålet er hvem som skal produsere den. ”Man burde velge det som bringer best langtidseffekter, blant annet på klima, ergo olje og gass fra Norge” sier norske politikere og talspersoner i norsk energiindustri.    

Burde man det?
Kanskje man i større grad burde endre fokuset fra produksjon med utslipp til alternative energikilder som ikke har utslipp i det hele tatt. Ikke bare se på effektivisering av eksisterende produksjon og minske risikoen for klimapåvirkninger. Dette trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne, men det er et punkt jeg føler at mange i oljenæringen overser.

Men hvordan?
Utfordringen ligger i hvordan vi skal få det til. Dette er ikke gjort på en dag. Ikke ett år en gang. Kanskje ikke 10år heller, men det er et fokus som må fram i lyset.     

I løpet av dette året vil jeg få muligheten til å snakke med mange topper i Olje-Norge. Jeg vil spørre dem om de virkelig gjør det dem kan for at oljenæringen skal bidra i overgangen til fornybarsamfunnet. Hva ville Eldar Sætre (adm.dir. Statoil), Tor Arnesen (adm.dir. Norske Shell), Jan Norheim (adm.dir. BP Norge), eller Trond Erik Johansen (adm.dir ConocoPhilips) sagt om dette? Hva ville DU spurt dem om? Hva vil du at jeg skal spørre dem om?