"Etter fem års teoretiske studier, ble vi kastet inn i en politisk festival som har snudd fullstendig opp ned på vår forståelse av samfunnslivet"

Jeg har studert petroleumsteknologi fem år på universitet i Stavanger. Med tunge formler og emner. Formler man klødde seg i hodet av og tenkte "Hva i all verden skal man bruke dette til? Dette må være ment for en annen planet med en annen dimensjon."

En ny planet

Men da jeg for to uker siden ble sendt til Arendalsuka, som en del av dette prosjektet vi er med på, forstod jeg at det kan finnes områder det er vanskeligere å forholde seg til enn en ingeniørs formler. Kanskje det av og til kan være bedre å ha en formel å forholde seg til, der det som oftest finnes et fasitsvar på problemene.

Som arrangøren selv beskriver Arendalsuka: "En uke som skal være en arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid." En visjon med mange store og fine ord. Det må tross alt gjenspeile personene som skal være der: store og fine. Personer som har tatt mastergrad i å bruke de store ordene. En språkbruk som får deg til å reise fra den ene planeten til den andre. En reise jeg med min bakgrunn mildt sagt ikke var forberedt på. 

Dette er politikkens planet, en verden full av språkmennesker som kanskje egentlig ikke har noen konkret plan, men sier det beboerne på planeten vil høre. Planeten har mange talerstoler, men går det framover? Her er hver dag en konkurranse om hvem som debatterer best, hvem som klarer å vri og vende på argumentene, uten at det nødvendigvis skal ligge en hensikt bak.

Den tredje planeten

Jeg oppdaget enda en planet i Arendal: næringslivs-planeten. Dette er en planet med ledere og personer som styrer noen av landets største selskap og fagforeninger. De består av et drøss av personer som kan selge, med mål om å føre selskapet eller fagforeningen videre. Fair enough. 

Selv ble jeg bare mer forvirret om hva som er de gode, og hva som er de dårlige løsningene for å takle framtidens utfordringer. Denne formelen var vanskeligere å knekke enn det fem år som petroleumsingeniørstudent serverte meg. Alle jeg snakket med kjempet for sitt, med gode argumenter, og alle jobbet de med det de mente var det beste. Det som var Løsningen. Med stor L. De har ikke noen konkret løsning, men gode visjoner. Hele planeten ser ut som et stor bazar med gode selgere der folk roper og prøver å selge. Uansett hvem du går til med utfordringene, mener de at de sitter på en løsning. Det som også er spesielt med denne planeten er at den er avhengig av pengestråler, som det kalles. Om det stopper å lyse, stopper folk å selge. Når pengene stopper finner vi ingen gode svar. Vi må haste videre fordi tiden går, og planeten vår forsetter sin bane rundt solen med de samme utfordringene. Samme formelen det virker umulig å knekke. 

Ingeniørstudenten 

For å oppsummere min erfaring: Et nysgjerrig vesen som sitter i et romskip og reiser til Arendalsuka-galaksen for å se hvordan de har tenkt å løse de store utfordringene vi har. Først innom politikerens planet. Så vi drar videre til næringslivsplaneten.

Etter fem års teoretiske studier, ble vi kastet inn i en politisk festival som har satt all vår forståelse av samfunnslivet på hodet. To ulike planeter som for en skarve ingeniør virker tilsynelatende adskilt. Og jeg tror at om vi skal løse de store problemene vi har framfor oss, bør vi klare å samle oss på én planet. Ikke bare selge eller prate, men sette utfordringene i fokus og jobbe sammen for å løse dem. Kanskje vi til slutt finner formelen som gir oss svaret? Gjennom dette prosjektet vil jeg bidra til å finne formelen. Vil du hjelpe meg?