I forrige uke var Katrine og jeg på Mongstad. Det har svirret mye rundt i media i det siste om at Mongstad skal legges ned. Dette er et godt eksempel på hvor forvirrende media er. Mongstad skal nemlig ikke bli lagt ned!   

På Mongstad er det:

  1. Et petroleumsraffineri operert av Statoil
  2. Et CO2-rense-/lagreanlegg (CCS), Technology Centre Mongstad (TCM)
  3. Et gasskraftverk som Statoil bygget i 2010 for å produsere sin egen energi til raffineriet – i stede for å bruke energi fra det lokale strømnettet.   

Det er dette gasskraftverket som nå skal legges ned. Raffineriet og TCM skal altså fortsatt stå i produksjon.  Grunnen til at gasskraftverket legges ned er fordi avtalen om gassleveranser til Mongstad fra gassfeltet Troll ikke videreføres. Det kommer altså ikke mer gass til kraftverket, og derfor legges driften ned.    

1 million tonn CO2
Raffineriet er altså ”fabrikken” som omgjør råolje til bensin, diesel, fyringsolje, koks etc. Raffinering gjøres ved at man varmer opp oljen og tapper ut de forskjellige egenskapene (bensin etc.) ved forskjellige temperaturer.  Dette krever mye energi som medfører at raffineriet slipper ut ca.1 million tonn CO2 i året fra produksjonspipa. Det er ca.10% av totale utslipp fra vegtrafikken i Norge. Fra én pipe var det altså.    

TCM er altså et testsenter for lagring av CO2. Anlegget er per i dag eid av Gassnova (Norge), Statoil (Norge), Shell (Nederland) og Sasol (samarbeid mellom 33 forskjellige land). På TCM har de utviklet verdensledende teknologi for fullskala CO2-fangst. Dvs at CO2-fangst kan settes i produksjon i dag!   

Så da blir det store spørsmålet: Hvorfor er ikke TCM-teknologien i full drift i dag? Naboen til TCM er jo Statoil raffineriet som slipper ut 1 mill. tonn CO2 i året!  Ved første tanke burde det ikke finnes noen grunner til at CO2-lagring på Mongstad ikke skjer i dag!
Hovedgrunnen til det er rett og slett at CO2-prisene ikke er høye nok. Dette medfører at det ikke blir noe business case for operatøren som slipper ut CO2 å lagre den i stede. De tjener altså ikke noe penger på det i dag og derfor velger de ikke å sette det i drift.    

Så fort CO2-prisene blir høye nok kan CO2-fangsten begynne. Det er opp til politikerne i Norge og i Europa når det skjer. Det kan ta lang tid. Og da mener jeg laang tid. Og grunnen til det er at en CO2-pris ikke vil fungere hvis ett eller to land er med i avtalen. En slik avtale vil kun fungere om mange land er med.    

Måten vi, du og jeg, kan påvirke at en slik avtale kan komme igjennom fort – å sette CO2-lagring på dagsordnen, er at vi sier ifra! Ved å få inn på sider som for eksempel #PutAPriceOnIt viser du din støtte i økning av CO2-prising!