Jeg har vært på eventyr.  

Jeg har besøkt en oljeplattform som ligger midt inne i et naturreservat. Jeg var nede i den dypeste kjeller, som hadde vært søvndyssende varm hadde det ikke vært for det enorme bråket fra pumpene. Jeg var helt på toppen, på helikopterdekket, som var surt og isende kaldt, der du ikke hørte så mye heller fordi vinden var så kraftig. Men uavhengig av kraftig skiftende temperatur, og mange, mange…mange trapper, var dette helt enestående og minneverdig opplevelse. 

Offshore – woop woop
Før jeg fikk denne jobben hadde jeg ikke noe særlig forhold til denne industrien annet enn at bestefaren min har jobbet i Statoil en gang. I den perioden jeg har hatt denne jobben, har jeg fått inntrykket av at det å reise offshore, det er noe virkelig fantastisk. Derfor var det litt skuffende å komme ut dit og innse at det bare er en fabrikk. Det er mye rør, store maskiner som lager mye bråk, og litt skittent(Note: egentlig bare på boredekket).  

Til gjengjeld så var resten av opplevelsen helt forbløffende og utrolig lærerik. En oljeplattform er i grunn en fabrikk som har til hensikt å pumpe opp olje og gass og klargjøre den for transport inn til land. Det som er utrolig med oljeplattformer er omstendighetene rundt. I Norge er det i stor grad det enorme dypet de må pumpe opp olje fra, og vær-forholdene de må overleve. Som vi alle vet, kan været bli ganske…utfordrende her i Norge. Må ikke så fryktelig mye fantasi til for å tenke seg hvordan det vil være på åpent hav.  

Mittelplate
Oljeplattformen jeg var på heter Mittelplate og driftes av DEA Deutsche Erdöl AG, med Wintershall som partner. Mittelplate er på mange måter unik. I Norge har vi ekstremt strenge krav til hvordan plattformene ikke skal påvirke miljøet rundt. Disse kravene er enda strengere for Mittelplate siden den ligger i et naturreservat. I dette reservatet lever det 4,000 arter, der 250 av de er unike for dette området.  

Vi vet at et oljeutslipp kan ha enorme konsekvenser for naturen. På Mittelplate gjør de alt for å unngå utslipp, de gjør til og med mye mer enn de må. De samler opp regnvann som faller på plattformen, og sender det inn til land for å få det behandlet. Det hadde de ikke trengt å gjøre ifølge de lover og reguleringer som ligger til grunn nå. Plattformen i seg selv er bygget på en kunstig øy, og har en beskyttende metallvegg rundt hele konstruksjonen for å minske risikoen for at oljen skal komme i kontakt med naturen. De gjør sitt ytterste for at lyd og lys ikke skal påvirke dyrelivet rundt, de minker også aktivitet utenfor plattformen som kan virke forstyrrende for dyrelivet i sårbare perioder.  

Overførbarhet
Mittelplate har vært i drift i snart 30 år, og står for omtrent halvparten av Tysklands oljeproduksjon. I deres produksjonstid har de aldri hatt et oljeutslipp. Det er tydelig at når det settes krav til industrien så klarer de å følge opp. Om det er overførbart til Norge og våre utsatte områder, er vel en diskusjon og vurdering som må legge flere ting til grunn enn om det er teknisk mulig. For det viser Mittelplate at det er. Spørsmålet er vel bare om vi burde, men det er en hel debatt i seg selv.  

Min reise ut på plattform var virkelig et eventyr. Den hadde nesten alle elementene et eventyr skal inneholde; en opplevelse med noe nytt og spennende, perioder med økende puls(skumle trapper i svimlende høyder), interessant reisefølge , og en viktig lærdom som resultat. Det eneste som manglet var en skurk. Det er fullt mulig for oljeproduksjon å sameksistere med naturen, og hvis vi hadde fått like lave utslipp på forbrenningen så kunne forbruket vårt gjort det også.