Jeg føler meg lurt.

Se for deg å bruke 17 år på skolebenken. Du har gjort det fordi du har trodd at det finnes en mulighet. Du har trodd på den muligheten. Du har mange ganger blitt servert den påstanden at det er mangel på ingeniører og om du tar den utdanningen så er du sikret jobb og kan leve i luksus. 

Vi ble lovet gull og grønne skoger.

Vi fikk høre om alle de godene en oljeingeniør hadde. Som for eksempel alle de hyttene i det store utlandet, fine biler, hus, ferier, fri…   

Så jeg gikk med på det. Skrev under på kontrakten. Søkte på denne gode og trygge utdanningen. Jeg skulle bli som dem. Om jeg ønsket det kunne jeg bli hun med tre fine biler, stort hus med 3 garasjer og basseng, walk-in-closet og eget treningssenter innen fem år etter videregående. Jeg fortalte meg selv at om jeg bare trodde hardt nok, jobbet hardt nok, så ville jeg klare det. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare det, men jeg skulle klare det! Jeg hadde trua. Jeg hadde hele industrien bak meg. Jeg var trygg. Jeg var jo tross alt lovet gull og grønne skoger.    

De første ukene og månedene på universitetet var helt fantastisk! Vi ble invitert til forskjellige bedrifter, i tillegg til at bedriftene selv kom titt og ofte innom universitetet. Vi ble snart bortskjemt med all pizzaen og brusen vi fikk til lunsj.    

Over natta skjedde det en endring.

Plutselig var det tørke på bedriftsbesøk. Og hvis de en eller annen gang kom på besøk så snakket de heller om hvilke hytter de hadde i hvilke land, enn å fortelle oss at de hadde oss i tankene og at vi kom til å få jobb, men bare ikke akkurat nå. Vi var liksom ikke så viktige lenger. Vi hadde plutselig ikke nok kunnskap eller riktig kunnskap. Vi ble glemt og ikke sett.     

Men det de glemte var at vi hadde tatt denne utdanningen fordi de hadde bedt oss om å gjøre det. De ønsket flere ingeniører. De ønsket nye og innovative hoder. Vi er jo her nå, men hvor er bedriftene? Er vi ikke verdt noen ting lenger? Har de glemt oss?  

Dette er mine foreløpige erfaringer i møte med industrien. Emil og jeg har vært på universitetet i Stavanger og snakket med fire studenter om hvordan de ser på fremtiden i industrien. Vi traff to studenter som er ferdig med masteren til våren og to studenter som har begynt på nytt studie etter endt master. Hør hva de mener om fremtiden. 

Tror du det finnes jobber i olje og gass næringen om fem år? Hvorfor/hvorfor ikke?